Selv om ”musesyken” er blitt et begrep, dreier dataplager seg om en rekke belastningsrelaterte smerter i muskler og senevev. Får du muskelplager fra databruk på jobb eller hjemme vil du finne tips her for hva du selv kan gjøre og hva kiropraktoren kan hjelpe deg med.

Vanligste årsaker
Belastningsrelaterte smerter skyldes ulike typer av belastninger; ensidighet, gjentagelser, høyt arbeidstempo og/eller kraftanstrengelser.

Ømhet og irritasjon er kroppens egne reaksjoner på ”slitne” muskler og sener. Symptomene er et varsel om at man skal bruke kroppen på en mer fordelaktig måte; mindre ensidig og mindre anstrengende.

Vanlige symptomer

    • Smerter i nakke og skulder
    • Muskelømhet eller smerter i albue og underarm, ofte på underarmens overside
    • Forsterkning av smertene ved arbeid over lenger tid, redusering ved hvile
    • Hodepine
    • Såre og råde øyne
    • Smerter, nummenhet og hevelse i underarm og hånd, ofte om natten

 

Utbredelse og varighet
Blant fagfolk har man i grove tall beregnet seg frem til at rundt 20.000 er sykmeldt hver dag på grunn av slike muskelrelaterte plager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er dette et forsiktig anslag som tar utgangspunkt i at for en tredjedel av dem som har muskel- og skjelettplager, er plagene knyttet til jobben.

De vanligste dataplagene:
Stiv nakke. Kan komme av at du ikke har god nok støtte for armen din. Nakkemusklene aktiviseres hver gang du bruker armene. Har du god støtte for armene, avlaster du samtidig musklene i nakken.

Hodepine. Konsentrert arbeide, spent nakkemuskulatur og anstrengt syn fører ofte til hodepine foran dataskjermen.

Skulderbetennelse. Skulderen blir øm og smertefull, senebetennelse i skulderen kan gjøre så vondt at det blir umulig å løfte armen. Ofte verker skulderen om natten.

Tennisalbue. Er egentlig en irritasjonstilstand i muskelfestene på utsiden av albuen som fører til lokale smerter med utstråling ned i armene. Smertene kan gjøre at det blir vanskelig å løfte og gripe ting som å løfte en kopp fra et bord. Tennisalbue kan komme av vedvarende spenning av musklene i underarmen eller av kortvarige, intensive feilbelastninger.

Betennelse i underarm. Det er dette som først og fremst forbindes med ”musesyke”. Kommer av langvarig muskelbruk og ved ensidig, gjentatt arbeid med hendene. Muskler og sener i underarmen blir ømme og smertefulle. Det kan også komme hevelser.

Håndsmerter. «Carpal tunnel syndrom» gir smerter og følelsesforstyrrelser i hånden. Kan også gi en prikkende, stikkende følelse. Kommer av at en nerve i håndleddet er blitt avklemt.

(Kilde: Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt)

Den onde sirkelen
Resultatene ved tradisjonell lokal behandling av smertestedet og avlastning ved eksempelvis musearm eller tennisalbue er ofte skuffende; selv om man får forbigående lindring kommer smertene raskt tilbake når aktiviteter gjenopptas.

En senebetennelse eller et betent muskelfeste er som regel et resultat av at det er oppstått et galt spennings- og bevegelsesmønster som kan omfatte muskler, ledd, bindevev og nervesystem fra nakken og helt til ut i fingrene. Denne onde sirkelen brytes først effektivt når en finner de underliggende feilene og korrigerer disse.

Ved en tennisalbue vil det derfor eksempelvis være viktig å undersøke ledd og muskulatur i nakke, skulder, underarm og hånd for å finne årsaken til betennelsen.

Kiropraktisk behandling
Ved dataplager vil kiropraktoren både behandle smerten lokalt samt gjenopprette normalt bevegelsesmønster i nakke, skulder, arm og hånd slik at smertene ikke kommer tilbake med en gang aktiviteter gjenopptas.
Dette i tråd med hovedmålsettingen ved all kiropraktorbehandling som er å redusere smerte, fremme generell helse og økt livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

 

Dette kan du selv gjøre

  • Utnytt alle naturlige muligheter for variasjon.
  • Planlegg arbeidsoppgavene slik at du kan veksle mellom PC-arbeid og andre arbeidsoppgaver gjennom dagen.
  • Ta sittestilling, arbeidsstilling og bevegelser opp til vurdering.
  • Sørg for å få god støtte for underarmen din.
  • Ta i bruk funksjonstastene på maskinen i stede for musa
  • Sjekk synet; anstrenger du øynene får du også nakkespenninger og hodepine
  • Bytt ut TV-titting med trening! Det blir mer enn nok sitting foran skjermen på jobb så sørg heller for å gi overkropp og skuldre, armer og nakke god mosjon og trening.

 

Kontorplassen:
Her er noen tips for å optimalisere kontorplassen din:

Stolen. Plasser stolen så du sitter rett foran skjermen. Juster høyden slik at du får én 90 graders bøy på knærne. Unngå å sitte for lenge og benytt enhver anledning til å gå litt.

Bordet. Ha tilstrekkelig plass til tastatur, skjerm og mus. Ha de tingene du bruker mest nærmest deg. Det skal være minst 5 cm mellom lårets overside og bordets underside. Prøv deg frem.

Tastaturet. Tastene skal yte motstand uten å være tunge å trykke ned. Ikke trykk hardere enn nødvendig. Noen foretrekker håndleddsstøtter som ligger foran tastaturet, dette kan gi belastning der håndleddet hviler.

Musen. Bør være ergonomisk formet, slik at hele hånden hviler på musen. Forsøk å bruk så få muskler som mulig. Varier gjerne mellom å ha musen på venstre og høyre side av tastaturet.

Skjermen. Plasser den rett foran deg, med overkanten i øynehøyde og med en avstand på ca. 40 cm. Unngå refleksjoner fra vindu og lamper.

Inneklima. Sørg for god ventilasjon. Romtemperatur på rundt 20 grader passer for de fleste. Skjerm deg fra støy.

armen
Smerter som stråler ned i armen og i noen tilfeller helt ut i fingrene kan ha forskjellige opphav tilsmerten. Viktig er det at både håndledd, albueledd, skulderledd, muskler og ikke minst nakken blir undersøkt grundig for å lokalisere smertekilden.

Kiropraktoren gjør gjerne en ortopedisk og nevrologisk undersøkelse for å kartlegge problemstillingen. Ved å teste nervenes evne til å gi svar på hudfølelse, muskelstyreke, muskelreflekser, koordinasjon m.m., vil kiropraktoren være i stand til å oppspore kilden til problemet. I enkelte tilfeller vil det være ønskelig å utrede videre ved hjelp av billeddiagnostikk som røntgen, CT, MR eller ultralyd.

Mange har opplevd å ha en smerte mellom skulderblad som stråler frem i brystet. Denne kan oppleves som diffus til svært intens. Et ryggproblem i brystryggen vil gi denne type smerte.

skulderDette er noe de fleste av oss har erfart. Hvis muskulaturen overbelastes eller feilbelastes over lengre tid vil det begynne å verke og det dannes triggerpunkter i muskulaturen. Aktive triggerpunkter vil gi en verkende smerte hele tiden fra muskelen. Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning.

Ved alle skulderdiagnoser er det svært viktig å fjærne årsaken til feilbelastningen. Leddlåsninger i nakke og mellom skulderblad er ofte skyld i at muskulaturen ikke er i balanse, noe som igjen vil resulterer i et unormalt becegelsesmønster. Da vil muskulaturen bli stram, uelastisk og det dannes triggerpunkter. Dette er punkter i musklene som er svært ømme å trykke på og hvis de er aktive kan avgi konstant verk. Kiropraktoren er ekspert på å finne triggerpunkter i musklene og behandle disse.

Øm og verkende muskulatur i nakke og skulder gir lokal smerte, men kan også være årsak til smerte som stråler ned i armen.

frossenEn frossen skulder kan oppstå akutt eller komme snikende på over tid. Den kjennetegnes ved at man kan sitte stille på en stol og føre armen rett ut til siden. Den frosne skulderen vil da ha redusert bevegelighet hvis du sammenligner den med den friske siden.

Et vanlig forløp karakteriseres ofte av at først blir skulderen stiv og vond for deretter å stivne helt eller delvis. Det er viktig å få stilt en korrekt diagnose for i motsetning til andre skulderlidelser så vil trening gjøre skulderen verre.
I en akutt fase kan tabletter eller kortisonsprøyte virke smertedempende. Kiropraktoren behandler musklene rundt skulderbuen for å øke bevegeligheten og for å gi smertelindring.

Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen for pasienter med frossen skulder er god. 95% av pasientene blir helt friske, men det kan ta opp til ett og to år.

slitasjeSlitasje of forkalkning i skulderleddet er svært vanlig hos middelaldrende og eldre mennesker. Dette er naturlige aldersforandringer fordi senene blir slitt ofte fordi blodforsyningen blir dårligere med årene. Da skal det mindre til før skulderen overbelastes.

Typisk er det at smertene utvikler seg gradvis over tid, kommer og går for så å bli riktig plagsomt. En slik tilstand kan forbedres og i noen tilfeller helbredes helt. Det er helt avgjørende men en korrekt diagnose. Kiropraktoren gjør gjerne en klinisk undersøkelse og følger kanskje opp med røntgen, CT, MR eller ultraly. Tabletter og sprøyter har kun forbigående effekt. I slike tilfeller viser det seg at gjenopptrening av muskler og sener og opplæring i riktig bruk av skulderen har best effekt. Forskning har vist at trening har like bra effekt som operasjon. Kiropraktoren vil hjelpe deg i gang med treningen eller henvise deg til fysioterapeut. Hvis derimot trening ikke hjelper så kan kiropraktoren henvise deg til ortoped for å vurdere en operasjon. Etter en skulderoperasjon følger en lang periode med opptrening.

skulderbetenneslaDe største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjør deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse.

Når en sene er betent, oppstår  smerter når muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles IMPINGEMENT SYNDROM. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smører bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan også bli betent og dette kalles SUBACROMIAL BURSITT.

Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement:

  • Skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hånd.
  • Hoven, varm og øm muskulatur

 

Dette kan du gjøre selv:

  • Plasser is eller kuldepakninger i ca. 20 min på smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle være til hjelp de første par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngå de mest smertefulle bevegelsene.
  • Unngå å ligge på den vonde skulderen.

Ved skulderplager vil kiropraktoren både behandle skulderen lokalt for å dempe smerte, redusere betennelsen og øke blodtilførselen, samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd.

En korrekt diagnose er avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Derfor vil kiropraktoren ofte ta ta røntgenbilder, ultralyd eller henvise til CT/MR. Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

De fleste av oss har opplevd å ha spente nakkemuskler. Dette kan være utløst av stress, statisk og ensidig arbeid, gal liggestilling, langvarige påkjenninger for å nevne noe. Dette er noe som alle har opplevd, og det er helt normalt. En slik tilstand er forbigående og for de fleste medfører ikke dette noen helseproblemer.

De fleste av oss har opplevd å ha spente nakkemuskler. Dette kan være utløst av stress, statisk og ensidig arbeid, gal liggestilling, langvarige påkjenninger for å nevne noe. Dette er noe som alle har opplevd, og det er helt normalt. En slik tilstand er forbigående og for de fleste medfører ikke dette noen helseproblemer.

Men i de tilfellene der dette ikke går over av seg selv, så vil kiropraktoren være i stand til å hjelpe deg. Mange som opplever spente nakkemuskler vil også ha følgesymptomer som hodepine, svimmelhet, kvalme og uklart syn. Noen har bare ett av symtomene, mens andre kan oppleve å ha alle de forannevnte symptomene.

Hva gjør kiropraktoren?
Kiropraktoren vil alltid gjøre en grundig undersøkelse i forkant av behandling for å være sikker på at riktig diagnose er stilt. Kiropraktoren anvender hovedsaklig hendene i selve behandlingen og anvender en rekke teknikker som tar sikte på å gjenopprette normal bevegelighet og elastisitet i muskler og ledd.

Hva kan jeg selv gjøre?
Er smertene veldig intense så kan kuldepakninger på smertefullt område gi en lindrende effekt.
Prøv å opprettholde så normal bevegelse som mulig selv om dette er ubehagelig. Ved smerte er det naturlig for de fleste å spenne seg ytterliger noe som forverrer tilstanden.
Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake til normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter kan være nyttig i den akutte fasen.

Et akutt nakkekink oppstår tilsynelatende plutselig uten noe ytre årsak eller direkte skade. Ofte har kinket underliggende årsaker som har utviklet feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd over tid.

Årsaker

Anspenthet pga stress, intens konsentrasjon over tid, irritasjon, støy, lysforhold osv.

Trenger du (nye) briller? Anstrenger du øynene, vil du automatisk spenne nakkemuskulaturen.

Ugunstige arbeidsstillinger

Statisk og ensidig arbeid

Trekk, spesielt fra ene siden (sjåfører med åpent vindu)

Gal liggestilling (sovne på sofaen)

Vanlige symptomer på nakkekink:

  • Nakken låser seg plutselig og blir stiv og smertefull.
  • Kan våkne med kink om morgenen.
  • Smerten sitter ofte i et bestemt punkt i nakken
  • Hodet holdes på skakke for å unngå smerten.
  • Vanskelig å dreie på hodet eller se til siden uten å samtidig snu hele kroppen.
  • Smertene kan være intense, – umulig å løfte hodet uten å hjelpe til med armene.
  • Smertene forverres gjerne i løpet av første 1-2 dager for så å bli gradvis bedre.
  • Noen blir raskt bra. men hos andre kan stivheten vedvare i uker og måneder

barnKISS kan bli oversatt som en kraftig nakkelåsning som påvirker barnets utvikling og velbefinnende. God nakkefunksjon er grunnleggende for barnets generelle utvikling, koordinasjon og integrering av sanseinntrykk. Barn er annerledes enn voksne på mange måter, de har et uferdig nervesystem, de er mykere og mer bevegelige. Størrelsen og tyngden på hodet relativ til kroppen er mye større enn hos voksne. Samtidig er muskulaturen til å holde hodet oppe svakere..

Noen av de hendelsene som kan påvirke nakkefunksjonen hos barn er:
En tøff fødsel, fødselsforløsende hjelpemidler som vakuum eller tang,sete-leie, Tvilling-leie.
Hos større barn kan traumer og stress også påvirke nakkefunksjonen.

KIDD er betegnelsen for et større barn med et udiagnostisert KISS problem. KISS-KIDD er ikke en sykdom. KISS er betegnelsen for “kinematic imbalance due to suboccipital strain”. KIDD er betegnelsen for “KISS-Induced Dysgnosia and Dyspraxia”
Dysgnosi: sanseintegrasjons forstyrrelse
Dyspraxia: Klossethet

Legen og manuell medisineren, Heiner Biedermann begynte å bruke begrepet KISS på begynnelsen av 1990 tallet. Han har over årene behandlet mange tusen barn med KISS-KIDD problematikk. Før barnet er et år gammelt finner han at som oftest er en behandling nok for å tilbake funksjon i nakken hos 80-90% av barna, og at en tredjedel trenger oppfølging hos fysioterapeut. Etter barnet er 12-14 mnd gammelt, finner han barnet trenger minst to behandlinger og at ca halvparten trenger videre fysioterapi.

Symptomer hos KISS barn kan være følgende:
• Favorittside av nakken eller skjevstilling
• “Banan-form” eller C skoliose
• Kolikksymptomer eller generell uro
• Ligger med hodet ekstremt bakoverbøyd
• Amme/sugeproblemer
• Ømhet/hypersensitivitet i nakken, og liker ikke når man tar på nakken eller får klær over hodet
• Asymmetrisk hodefasong eller skjevt hode

Symptomer som går under betegnelsen KIDD kan være følgende:
• konsentrasjonsvansker
• hodepine
• balanseproblemer
• forsinket motorisk utvikling
• mage-/tarmproblemer

Etter en grundig undersøkelse består behandlingen av lette trykk for å få tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det råd, veiledning og øvelser som foreldrene kan gjøre hjemme. Noen barn trenger kun noen få behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfølging hos barnefyisoterapeut i tillegg.
Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, røntgen eller annen (lege-) spesialist der det er nødvendig.

kolikkBabyen din gråter hjerteskjærende og intenst. Trekker beina oppunder seg, fekter med armene og presser hodet bakover.Trøst hjelper ikke. Det som skulle være en fredfull tid sammen med den nyfødte har utviklet seg til småbarnsforeldres verste mareritt.

Kolikk er en tilstand som viser seg ved at barnet gråter utrøstelig hver dag i en lengre periode. 10-15 % av alle barn får kolikk.
Kolikk kommer som regel i løpet av de første 2-4 uker etter fødsel, og symptomene varer skjelden lenger enn tre måneders alder.

Tegn på kolikk:
Periodevis, uforklarlig, intens skriking hos et ellers friskt barn
beina trekkes ofte opp mot magen
hode og overkropp bøyes ofte bakover
urolige arm- og benbevegelser barnet er oftest helt utrøstelig
Når kiropraktoren velger å behandle et kolikkbarn, vil det alltid i forkant ligge til grunn en grundig undersøkelse av barnet og en dyptgående samtale med en eller begge foreldrene. Selve behandlingen er meget skånsom, og prinsippet er det samme som ved behandling av voksne, nemlig å få muskulatur og ledd til å bevege seg normalt.
Behandlingen er ikke forbundet med ubehag eller plager for barnet.
Rådgivning er en vesentlig del av behandlingen. Amming, kost, morsmelktillegg, søvnatferdsmønster, hvordan bære barnet, hvordan trøste barnet er gjerne temaer som blir berørt.

Resultater:
Mange barn med kolikksmerter har god effekt av kiropraktor­behandling. Dette støttes av flere forskningsrapporter fra bl a Danmark, Norge og Syd-Afrika, som viser at barn med kolikksymptomer blir betydelig bedre eller helt asymptomatisk av kiropraktorbehandling. I Norge refereres det ofte til en undersøkelse hos en kiropraktor i Bergen hvor den manuelle delen av behandlingen hadde like stor effekt (3 av 4 ble bra) som en kognitiv intervensjon d.v.s. råd og veiledning.

Under svangerskapet skilles det ut hormoner som gjør at leddbånd i bekkenringen blir elastisk. Hos noen kvinner kan dette oppleves som smertefullt og plagsomt. Vi kaller det da for bekkenløsning. Ofte ser vi at det ikke er løsning som fører til smertene, men gjerne heller en låsning. Leddene har lettere for å låse seg under bekkenløsning. Dette er din kiropraktor godt utdannet i å finne ut av.

Symptomer:
Smertene er gjerne relatert til belastning og lokalisert til bekkenledd og symfysen. Utstrålende smerte til seteregion og ben er ikke uvanlig. Smertene tiltar i løpet av dagen og forverres ved bevegelse/belastning. Symptomene lindres ved ro.

Behandling:
Symptomer på bekkenløsning kan være veldig plagsomt, men det er viktig å være klar over at i de aller fleste tilfellene går plagene over kort tid etter fødsel. Bekkenløsning ligner en kronisk forstuing og vil bli behandlet med samme forsiktighet. Ofte vil kiropraktoren finne nærliggende ledd og muskler med feilfunksjoner. Disse korrigeres på en skånsom måte. Råd, veiledning og øvelser er en del av behandlingen. Kiropraktisk behandling av gravide er veldig trygt både for mor og barn.

Smerter i rygg, bekken eller mot symfysen under eller etter graviditet kan være symptomer på bekkenløsning. Men det kan også skyldes andre tilstander. Din kiropraktor vet å skille mellom de forskjellige tilstandene.

• Også kalt stresshodepine
• Smertene kan gå til begge sider av hodet
• Begynner ofte som muskelspenninger i nakke og skuldre, som sprer seg til bakhodet og frem mot pannen, føles ofte som
et stramt bånd
• Vanligvis uten kvalme eller forvarsel
• Ofte stressrelatert

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal.

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal. Dette kan det være mange årsaker til.
Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparat.
Svimmelhet oppstår når hjernen vår oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon fra de ulike sansene våre som motstridende.

 

Vanlige symptomer

Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person
I medisinsk språk bruk skiller vi språklig mellom svimmelhet og vertigo:

Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet og det svartner for øynene.

Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse som om man er om bord på en båt (nautisk vertigo).

Årsaker til svimmelhet

Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige.
Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.

Balansesentrene i hjernestammen og lillehjernen
Her registreres og samordnes all informasjonen fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer og får tilstrekkelig informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt.
Feilfunksjoner og sykdomstilstander i ett eller flere av disse systemene kan derfor gi opphav til svimmelhet.

Synssansen:
– er svært viktig for balansen. Dette merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne. Motsatt blir du ofte mindre svimmel og får bedre balanse hvis du fester blikket på et fast punkt, f.eks horisonten når du er om bord i en båt.
Hvis du har vært i en simulator har du opplevd hvor mye synsinntrykk betyr for balansen.

Balanseorganene
Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten. Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernestammen. De vanligste problemene her er:

• Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV): Det kan dannes krystaller inne i labyrintens bueganger som skaper ”falske” signaler om at det går rundt. Kommer ofte akutt og gir kraftige svimmelhetsanfall når en skifter stilling. Anfallene ledsages av noen karakteristiske små og nesten umerkelige rykninger i øyemuskulaturen som kalles nystagmus. Kan ofte behandles enkelt, trygt og effektivt med Epley’s manøver som de fleste kiropraktorer behersker.
• Betennelse på balansenerven (Vestibularisnevritt): Kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra for eksempel hals, bihule eller øre. Symptomene her kan være mer konstante og ikke så avhengige av hode- eller kroppsposisjon. En betennelse på balansenerven vil oftest forsvinne av seg selv etter 3-6 uker. I svært få tilfeller vil disse symptomene være plagsomme over lengre perioder.
• Menieres sykdom: Mèniéres sykdom er en plagsom og vedvarende, men ikke livstruende form for svimmelhet. Symptomene kommer i anfall med voldsom svimmelhet, lyder i det angrepne øret og hørselstap som øker under anfall. Hørselen vil etter hvert svekkes. Årsaken til lidelsen er ukjent, men sannsynligvis spiller flere faktorer en rolle; bl.a. virus, arvelige faktorer og visse typer allergi eller matvareintoleranse.

Sanseinformasjon fra hud, muskler og ledd
Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra ledd, sener og muskler i hele kroppen til balansesentrene. Små følenerver registrerer bevegelse og posisjon i alle deler av kroppen og denne informasjonen går inn til ryggmargen og videre til hjernen.

Øverste del av nakken:
Nakken er programmert til automatisk å la hodet følge sanseinntrykk fra syn og hørsel. Ser vi noe som beveger seg i synsfeltet eller hører en lyd bak oss, vil vi automatisk snu hodet for å orientere oss. Nakken er også programmert slik at vi automatisk vender hodet i kroppens bevegelsesretning. Balansesentrene får også hele tiden viktig informasjon fra leddene øverst i nakken om hodets stilling i forhold til kroppen.

Balansesystemet er helt avhengig av korrekt informasjon fra muskler og ledd øverst i nakken. Svimmelhet skyldes ofte leddlåsninger og muskelspenninger øverst i nakken.

Andre årsaker til svimmelhet:
• Stress, uro og angsttilstander
• Bivirkninger av medikamenter
• Sykdommer i sentralnervesystemet
• Sirkulasjonsproblemer
• Høy alder


Kiropraktikk og svimmelhet

Først må kiropraktoren finne ut hvilken type svimmelhet du har.
En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. Kiropraktoren vil da kunne gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.


Balansetrening

Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette.
Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjonen. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse- og balanse trening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått.
Treningen må tilpasses graden av plager.
Snakk med din kiropraktor og få gode råd

Kiropraktisk behandling

Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet.
I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig.
Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
• Spesifikk leddbehandling
• Tøyninger
• Muskulære teknikker
• Nevrologiske teknikker
• Stabiliserende trening

Utløses ofte av ensidig bruk av nakken som for eksempel når man blir sittende med hodet i en vridd stilling over tid.

Kalles også for cervikogen hodepine. Smertene sitter som regel på den ene siden av hodet. Utløses ofte av ensidig bruk av nakken som for eksempel når man blir sittende med hodet i en vridd stilling over tid.
Skyldes låsninger/nedsatt bevegelighet i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken.
Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller –bevegelser.

Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene.

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura.
Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen.

Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen.

Vanlige symptomer

Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall til dramatiske anfall med intense smerter opptil 2-3 døgn.
De fleste migreneanfall følger et bestemt mønster og kan inndeles i en aurafase og en smertefase.

Anfallshyppighet

• Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken
• Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av som i helgen eller i starten av en ferie
• Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
• Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag, pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil få migrene og anfallet er som regel over til neste dag.
• Barn har ofte kortvarige anfall som varer i få timer.


Klassisk migrene:

• Anfallet starter med at blodårene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 min. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diaré, uro og hjertebank.
• Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet. Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak øynene.
• Et anfall kan vare fra få timer til 2-3 dager og ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysømfintlighet.


Vanlig migrene:
• Ved vanlig migrene kommer smertene normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran øynene.
• Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene men som regel halvsidige.
• Kvalme er mindre vanlig.

Felles for både klassisk og vanlig migrene er overfølsomhet for lys og lyd


Migreneutløsende faktorer
• Feilfunksjoner i nakke
• Triggerpunkter i nakke- og kjevemuskulatur
• Stress
• Sterkt lys
• Støy
• Intense dufter (parfyme!)
• Uregelmessig livsførsel
• Manglende væskeinntak
• Intoleranse for enkelte matvarer
• Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet


Dette kan en kiropraktor gjøre

Kiropraktisk behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og –intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet:

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

• Spesifikk leddbehandling
• Tøyninger
• Muskulære teknikker
• Nevrologiske teknikker
• Stabiliserende trening
• Øvelser, råd og veiledning

Dette kan du selv gjøre ved anfall

• Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall
• Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte
• Kjøl ned pannen med kalde omslag
• Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange
• Medikamenter er tilgjengelig som nesespray, injeksjoner og stikkpiller hvis kvalme og oppkast forhindrer inntak av tabletter

 

Slik kan du selv forebygge

Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster.

• Lev regelmessig og få nok søvn
• Stå opp til samme tid hver dag også i helgene, gå heller å legg deg igjen senere!
• Unngå mat og drikke som gir anfall
• Skjerm øynene for sterkt sollys, bruk mørke solbriller
• Unngå aktiv og/eller passiv røyking
• Unngå sterke dufter, parfyme kan utløse anfall

Kiropraktoren, din nerve-muskel-skjelett-ekspert

En kiropraktor er spesialist på plager i bevegelsesapparat og nervesystem. De vanligste muskelskjelettlidelsene som kiropraktoren behandler er ryggsmerter, nakke- og skuldersmerter, hodepine, migrene, svimmelhet, armsmerter, bensmerter og bekkensmerter.

• 5-6-års universitetsutdannelse
• 1 års offentlig turnustjeneste
• Autorisasjon


Landets offentlig godkjente kiropraktorer hjelper Norges befolkning til en bedre hverdag. Hvert år utfører norske kiropraktorer nærmere 2 millioner undersøkelser og behandlinger.

Mellom rygghvirvlene finner man bruskskivene/mellomhvirvelskivene. Disse består av hard brusk samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker, kan skivemateriale presse seg ut gjennom sprekken. Da oppstår det en prolaps.

Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av befolkningen til enhver tid har prolaps i ryggen. Har man rimelig god plass i ryggmargskanalen, kan man fint ha en prolaps uten å kjenne noe vondt i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis den blir så stor at den trykker på en nerverot samtidig som det oppstår en inflamasjon(betennelse) i området. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten.

Men selv om en har fått en isjias, så er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar, forvinner smertene.

Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn opretiv behandling på sikt.

Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Spør kiroraktoren som er din nerve-muskel-skjelett eskpert.

Leddene mellom korsbeinet og bekkenet kalles bekkenleddet eller iliosacralleddet. I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er ofte kilden til smerte i bekken, setet, lyske , lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankelen.

Disse to leddene beveger seg ikke mye, men er likevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. Smerter fra dette området forverres ofte ved stillstand og spesielt ved sitting. Lindring oppnås ved gange/ bevegelse.

Spesifikk leddbehandling samt triggerpunktbehandling i bekken og seteregion gir ofte rask lindring. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet.

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette er:

  • Betennelse rundt nerveroten som oppstår ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem.

Vanlige symptomer

Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:

  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en ”elektrisk strøm” eller et ”tak” inne i benet.

Det kan være vanskelig å gå på tærne eller hælene, fordi trykket på nerven kan lamme fot- og leggmuskulatur.

Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller borte, følsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
  • Gravide er mer utsatt for å få isjias.
  • Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80 % blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Hvis du får isjiassymptomer vil du hos kiropraktoren får du komme raskt til, får en diagnose og du blir raskt satt under riktig behandling for å hindre langvarige plager.

Kiropraktisk behandling av isjias

Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi.

Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Prolaps kan ikke ses på vanlige røntgenbilder. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse. CT og MT bilder gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tillfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.

Kiropraktiske behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Dermed forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir fraktet bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias må opereres: Kun ved vannlatingsforstyrrelser som skyldes at også blæren er lammet skal det henvises til operasjon umiddelbart.

Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt.

Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

Dette kan du gjøre selv

  • Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket er størst på skiven når du sitter.
  • Klarer du å bevege deg litt er det bra om det så bare er å rusle litt rundt i huset.
  • Finn bevegelser som minsker smerten i benet, unngå bevegelser som øker bensmertene
  • Veksle mellom bevegelse og avlastning i stillinger hvor du har minst mulig smerte. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive.
  • Gå heller mange korte turer enn en lang.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen.
  • Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette demper spenningene i musklene for en stund.
  • Bevege tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen

 

Slik kan du selv forebygge

  • Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder normal funksjon i ryggens muskler, ledd og skiver.
  • Har du problemer med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke vent med å oppsøke hjelp hos kiropraktor. sunn fornuft ved store og tunge belastninger, ikke løft over evne.

 

Dette er ikke isjias:

Utstålende smerter nedover lår og legger er oftest ikke isjias, de fleste har faktisk «falsk» isjias som kalles isjialgi. Eksempler på dette er leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter og senefestebetennelser i setet og rundt hoften, låsninger i bekkenleddene eller skader i mellomvirvelskivene. Når muskulatur og ledd blir tilstrekkelig irritert eller betent, vil smerten spre seg nedover

Du behøver ikke ha isjias fordi du har prolaps!

Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse oppstår

Akutt vondt i ryggen, også kalt akutt lumbago, er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Dette er den vanligste plagen i muskelskjelett-apparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse. Mange blir raskt bedre men tilbakefall er dessverre vanlig.

Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago).

Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor må forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv.

Søk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer

  • Kan oppstå akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • ”Kom-i-gang” smerter etter langvarig ro
  • Best å gå og ligge
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte
  • Ryggen ”svikter”
  • Smerter ned i hofte og ben

 

Vanligste årsaker

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

 

Utbredelse og varighet

  • 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager siste året
  • 1 av 10 har ryggsmerter nå

 

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

 

Dette kan du selv gjøre

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig slik at klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne å gå så snart du klarer det.

Konsentrer deg om å slappe av slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt. Si til deg selv at det går over.

Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive. Gå heller mange korte turer enn en lang.

Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen